[lang_en]Revenge of the nerds[/lang_en][lang_no]Nerdenes hevn[/lang_no]

Posted by Adrenalynn on January 30, 2009

[lang_en]I’m great at making conversation. I am, really. I ask good questions, I listen, I nod and smile, I throw in one or two embarrassing stories about myself- I’m a fiesta of fun in the conversation department! Especially if I’ve never met you before. Sure, if you’re a good friend and I’m totally comfortable in your presence I might yap on and on about how my ankles are too skinny and not even notice you’ve been trying to tell me for the last half hour that you have to go to the bathroom, but hey, doesn’t everyone do that?

But I digress. What I’m trying to say is that I make a great first impression. Especially with the guys. I rule with the guys. Except if that guy happens to be a geek. I don’t get it; I mean, I’m supposed to be great with geeks; I’m married to a semi-geek and I know my way around a computer well enough to at least fake it. I even use Linux on my precious little Lenovo S10e laptop. How much more geeky can I get without breaking out the (faded) black jeans and greasy hair? Oh, and the shoes. I could never wear those shoes. Shudder.

Anyway, I had the pleasure of attending a friend’s birthday party the other day, and a couple of his co-workers were there, too. You could tell just by looking at them that they work with computers for a living, but being the good friend that I am I walked over to one and started a conversation. Correction: I tried to start a conversation. I don’t know if it was my cleavage that distracted him or if I had bad breath, but the guy would not give me the time of day! I was totally charming and funny, I told a joke or two, and I even got down with the nerdy lingo (I think; I may have accidentally said “your toes are hairy” in Klingon or something like that, but at least I tried), but all he did was nod a few times, look at the floor and mumble yes and no to my insightful questions.

The strange thing is that I’ve encountered this kind of beavior from geeks before! I worked with tech support at my last job, so I talked to guys like this every day, all day. And I have to tell you, my attempts of a little personal conversation went up in flames every. Darned. Time. Wtf? I was under the impression that I was a likable person, but these nerds are my downfall! Short of dressing up like Buffy the Vampire Slayer or spray painting zeros and ones across my forehead, what can I do to get these guys to look at me, or dare i say it- speak to me?[/lang_en]

[lang_no]Jeg er god på å konversere. Jeg er det, helt sant. Jeg stiller gode spørsmål, jeg lytter, jeg nikker og smiler, jeg kommer med en eller to flaue historier om meg selv- jeg er en eneste stor morofest på samtaleområdet! Spesielt hvis jeg aldri har møtt deg før. Klart, hvis du er en god venn og jeg er helt komfortabel i ditt nærver kan det hende jeg babler av gårde om hvor tynne anklene mine er og totalt overser at du har prøvd å fortelle meg i den siste halvtimen at du må på do, men hvem gjør vel ikke det?

Men tilbake til emnet: det jeg prøver å si er at jeg gjør et knallbra førsteintrykk. Spesielt hvis du er et hannkjønn. Jeg ruler med guttene. Bortsett fra hvis hannkjønnet tilfeldigvis er en nerd. Jeg skjønner det ikke; jeg mener, jeg burde være i sonen med nerder; jeg er gift med en semi-nerd og jeg kan nok om datamaskiner til å i alle fall fake det. Jeg bruker til og med Linux på min lille søte Lenovo S10e laptop. Hvor mye mer nerd kan man bli uten å dra frem de sorte (utvaska) jeansene og det fete håret? Og skoene, da. Jeg kunne aldri gått med sånne sko. Grøsse.

Uansett, jeg hadde gleden av å være til stede på en venns bursdag her om dagen, og et par av hans kolleger var der også. Du kunne se på dem at de jobber med datamaskiner til daglig, men som den gode vennen jeg er gikk jeg bort til en av dem og startet en samtale. Rettelse: jeg prøvde å starte en samtale. Jeg vet ikke om det var utringingen min som distraherte ham eller om jeg hadde dårlig ånde, men jeg fikk bare ikke kontakt! Jeg var supersjarmerende og morsom, jeg fortalte en vits eller to, og jeg hadde til og med roen på nerdespråket (tror jeg; det kan være jeg med et uhell kom til å si “tærne dine er hårete” eller noe sånt på Klingonsk, men jeg prøvde i alle fall), men alt han gjorde var å nikke av og til, se i gulvet og mumle ja og nei til mine interessante spørsmål.

Det rare er at jeg har opplevd slik oppførsel tidligere! I min forrige jobb arbeidet jeg med teknisk support, så jeg snakket med sånne typer hver dag, hele dagen. Og det må jeg si, mine forsøk på litt personlig samtale gikk opp i røyk hver eneste. Himla. Gang. Wtf? Jeg hadde inntrykk av at jeg var en likandes person, men disse nerdene blir mitt endelikt! Bortsett fra å kle meg ut som Buffy the Vampire Slayer eller spraylakkere nuller og ettall i pannen, hva kan jeg gjøre for å få disse karene til å se på meg, eller tør jeg si det; prate til meg?[/lang_no]

I you enjoyed this post, please consider sharing it or subscribing via RSS or by e-mail to receive free updates. And leave a comment while you're at it. Thank you!